(Red.anm. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Naturterapeuten og er skrevet som et innlegg for å begrunne refleksologenes behov for egen faggruppe adskilt fra soneterapien i organisasjonen Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH). Artikkelen er skrevet av refleksolog Arve Fahlvik. Artikkelen er tilpasset for publisering på nettstedet refleksologi.net.)

Blant det som er integrert i refleksologien er øre refleksologi (akupunktur), ansikts refleksologi (akupunktur), hånd- og fotsoneterapi, iris diagnose, tunge diagnose og massasje for å nevne noe. Det som kjennetegner de fleste av disse teknikkene er projeksjoner av kroppsbilder på kroppen. Enkelt sagt baserer mye av behandlingen seg på balansering og frigjøring av spenninger gjennom manipulering av disse projeksjonene.

Refleksologi kan betegnes som en paraply for disse mer avgrensede teknikkene. Det er noen momenter som er viktige å legge merke til, for å forstå dybden i refleksologien.

• Det finnes ingen punkter på kroppen som ikke har projeksjoner på seg. (Både utvendig og innvendig.) Tvert om er alle punkter dekket av flere projeksjoner.
• Projeksjonene er rekursive.
• De forskjellige projeksjonene har forskjellige egenskaper og tilgjengelighet.
• Den generelle målsettingen med behandlingen er å fjerne spenninger i alle typer vev.
• Spenningsfjerningen er i stor grad forbundet med smerte.

Alle de nevnte behandlings- og diagnose teknikkene baserer seg på eciwo-biologi. Refleksologi kan betraktes som materialisering av eciwo-biologi som behandlingsform. Ingen av systemene er mer viktige enn andre, men noen er mer anvendelige. Noen egner seg bare til å bruke i spesielle situasjoner.

For å konkretisere de overforstående punktene vil jeg kort beskrive noen av vinklene det er mulig bruke når en betrakter et avgrenset område på kroppen.

En legg

1. Betrakt leggene som kropp, med foten som hode, og kneet som bekken. Ryggraden ligger medialt, med atlas omtrent ved ankelen, halebenet ved kneet. Armen går oppover, lateralt. Beinet går nedover fra kneet, lateralt. Dette beinet har selvsagt også en legg. Dermed har vi en projeksjon av en legg, på en legg. Den projiserte leggen har igjen mulighet til å vise en hel projeksjon av en kropp. Denne kroppen har et bein, med en legg. Den projiserte leggen har igjen mulighet til å vise en hel projeksjon av en kropp. Denne kroppen har et bein, med en legg. Slik er det mulig å fortsette i det uendelige. Det er dette som blir kalt rekursiv projeksjon. Området for leggen blir mindre og mindre for hver gjentagelse av projeksjon, men vil alltid være innenfor den forrige projeksjonen. Dette betyr at vi etter noen gjentagelser av projiseringen sitter igjen med et punkt. Dette kalles et superpunkt. I dette tilfellet er det snakk om leggen på leggen sitt superpunkt.
2. Betrakt leggene som en kropp, med kneet som hode, og foten som bekken.
3. Betrakt leggene som et hode. Lignende et krokodille hode. Munnen ned.

Hvordan har vi kommet frem til dette? Ved å undersøke personer som er blitt skadet er det mulig å finne spenninger, for eksempel i form av ekstremt ømme punkter på andre områder enn de som er direkte skadet. Gjennom å analysere mange slike tilfeller er det mulig å få et bilde av en projeksjon. Vi ser at kroppen fortsatt har mye å lære oss på dette området.

Det finnes en rekke andre systemer innen refleksologien som ikke er kroppsprojeksjoner. Disse vil ikke bli beskrevet her.

Forskjellen mellom soneterapi og refleksologi
Mange soneterapeuter over hele landet gjør en god og viktig innsats for folks helse. Soneterapi er utvilsomt en god og effektiv terapiform. Allikevel føler vi refleksologer at den forskjellen, som er mellom oss og soneterapeuter (og utøvere av andre terapier som bruker et begrenset antall systemer), er av vesentlig betydning.

Refleksologien baserer seg på et holistisk menneskesyn. Alle deler er like viktige, men noen er mer anvendelige i terapeutisk sammenheng. Dette er en viktig forskjell i forhold til slik soneterapien blir utøvd. Soneterapeuter behandler i utgangspunktet bare foten, noen tar med hånden, noen få tar tilleggsutdannelse i øre akupunktur uten nødvendigvis å forstå knytningen til resten av kroppen. Det blir problematisk å betegne denne seleksjonen av systemer som holistisk.

Jeg håper at denne artikkelen ikke skal føre til en profesjonskamp. Jeg håper at mange soneterapeuter vil bli nysgjerrige på refleksologien, og eventuelt ta en videre utdanning i refleksologi.

Reaksjoner på denne artikkelen kan rettes til Arve Fahlvik på telefon 938 75 835, eller arve@fahlvik.org